Hva har det å si at offentlige beslutninger treffes i gråsonen mellom ulike forvaltningsnivåer? For politikerne og forvaltningen kan dette skape samordningsproblemer, mens for innbyggerne kan det være vanskelig å lokalisere politiske beslutninger, plassere og utkreve ansvar. Som svar på utviklingen har de offentlige styringsinstitusjonene utformet en forvaltningspolitikk for økt styringskapasitet og en demokratipolitikk for økt styringsrepresentativitet. Boken forener en forvaltningsforskningstradisjon med en demokratiforskningstradisjon i den hensikt å forstå konsekvensene av offentlig institusjonsutforming både for myndigheter og innbyggere. Artiklene i boken belyser et hittil lite utforsket felt flernivåstyring innenfor nasjonalstaten og bygger i hovedsak på empiriske studier av aktuelle norske forhold. Forfatterne tar for seg tema som blant annet NAV-reformen, endringer innenfor skolefeltet og kommunale selskapsdannelser. Flernivåstyring og demokrati er aktuell for studenter og forskere innenfor samfunnsvitenskapelige fag som statsvitenskap, organisasjonsteori, offentlig politikk og administrasjon. Bidragsyterne i boken tilhører forskningsgruppen Demokrati, forvaltning og velferd ved Rokkansenteret, og alle baserer sine bidrag på forskning utført innenfor forskningsgruppen. Ingrid Helgøy er forskningsleder ved Rokkansenteret. Hennes forskningsområder er utdanningspolitikk, velferdspolitikk, forvaltningspolitikk og institusjonell endring. Jacob Aars er forsker I ved Rokkansenteret. Hans forskning omfatter tema som politisk rekruttering og deltakelse, forholdet mellom styringsnivåene samt politikk innenfor en bykontekst.